dodge

do‹ 1. verb

(to avoid (something) by a sudden and/or clever movement: She dodged the blow; He dodged round the corner out of sight; Politicians are very good at dodging difficult questions.) vike/springe raskt unna, smette, unnvike

2. noun

1) (an act of dodging.) unnvikende skritt/handling

2) (a trick: You'll never catch him - he knows every dodge there is.) krumspring, knep, triks, manøver

•

- dodgy

I

subst. \/dɒdʒ\/

1) bevegelse til siden, hopp til siden, unnvikende bevegelse, krumspring, unnamanøver

2) (hverdagslig) knep, finte, trick

make a dodge gå til side, hoppe til side, vike

II

verb \/dɒdʒ\/

1) vike unna, vike unna for, hoppe til siden, unnvike, smette unna

• she just barely dodged the blow

hun klarte så vidt å unnvike slaget

2) gjemme seg

• she dodged behind a tree

hun gjemte seg bak et tre

3) pile frem og tilbake

4) gjøre krumspring, sno seg, unngå behendig, lure seg unna, slippe unna, vri seg unna

• don't dodge the question!

ikke vri deg unna spørsmålet!

• she dodged the traffic

hun slapp unna trafikken

5) (om skatt) unndra (seg), snyte på

6) anvende knep

7) leke gjemsel med, leke sisten med

8) flytte frem og tilbake

9) (fotografering) blende, skygge

dodge about flakke omkring